Det var varmt, sinnsykt varmt! Heldigvis hadde jeg vært tre uker i Kina på precamp før mesterskapet. Jeg var endelig klar for å gå den hardeste øvelsen i VM, nemlig 50 km kappgang.
Jeg startet rolig og økte jevnt. Følte med andre ord at jeg hadde god kontroll helt til det verste som kan skje en kappgjenger skjedde: det begynte å gjøre vondt bak i hamstringene, og ikke nok med det, dommerne hadde gitt meg to røde bare etter 20 km. Begge var direkte røde, noe som betød at en advarsel, enten for markkontakt eller knestrekk, blir omgjort til en rød. Det var med andre ord krise!
En «rød» til, så hadde jeg blitt disket, noe som skjedd både i VM for to år siden og EM i fjor. Jeg skrek til Stephan (Plätzer, trener) og Ove (Talsnes, lege): "Hva i ..... er det som skjer, går jeg så dårlig"?. De skrek benektende tilbake, men ba meg holde fokus, "skyve igjennom steget", «STREKK».
Jeg fokuserte som bare det, skyve igjennom, skyve igjennom. Jeg begynte å snakke til meg selv og sa ting som: "Drit i at du har vondt i den hamstringen, det er meningen, du bare bruker den riktig"! Det funket og dommerne gav meg litt fred i noen km, men det varte ikke lenge…
Plutselig hadde samtlige dommere gitt meg mange forskjellige advarsler, det haglet av dem. Jeg begynte å bli hissig, og lurte virkelig på om dette ville gå veien. Så sa Stephan noe lurt: "prøv å øke takten!».
Jeg økte, ikke bare litt, men kraftig, plutselig gikk jeg 10 km på 45 min fra 28 km til 38 km. Det var en helt syk opplevelse. Jeg fikk tilbakemeldinger som: «Du er maskin", «Det her er helt rått", «Du er sterk, kom igjen, KOM IGJEN". Til og med folk jeg ikke kjente skrek "looking good Norway». Pluselig skrek en dame: "hey sexy», da måtte jeg flire litt. Jeg fant forresten ut av hvem hun var etter løpet..
Økning av farten funket med andre ord meget bra. Jeg hadde naturligvis laget en drikkeplan med oversikt over hver 4. km frem til 40 og så hver 2. km frem til 50. Det så ut til å gå på skinner helt til jeg kom til passering 48 km og skulle ta imot drikke, caps med is og energigel. Jeg var naturligvis sliten og surret ekstremt på det tidspunktet i løpet. Jeg så flasken, jeg så capsen med is som var festet i flasken og gel som var på siden. Ove skrek: "Nå tar du og kaster den gamle capsen, tar på den nye, drikker det du klarer og ta inn GEL"! Jeg tok i mot alt med den ene hånden, hev flasken videre i grøften med den andre hånden. Så puttet jeg den nye capsen oppå den jeg hadde fra før, skviste halvparten av gelen på Stephan og smurte resten i trynet. Alt gikk i ball!
Så endelig nærmet jeg meg Fugleredet, hvor det var målgang. Det var en helt vill følelse! Kroppen skrek av smerte, det var vondt over alt, men det gjorde ingenting lenger, fordi jeg så målstreken der fremme. Jeg gikk inn på en 24. plass på tiden 3:56:50, noe jeg er meget fornøyd med. Spesielt siden det var helt vanvittige harde forhold. Bare ni utøvere perset og jeg var bare 12 sekunder bak min pers. Ser en på resultatlisten er bare seks utøvere foran meg født på 1990-tallet, det kreves med andre ord flere år til med trening for å nå toppen!
Alt i alt hadde jeg en kanonbra opplevelse i Beijing og nå ser jeg frem til å restituere bra, noe som betyr mye svømming, elipsemaskin, styrke og sykling. Jeg vil også begynne å jakte sponsorer for å kunne ha råd til å kjøpe sko til neste sesong. Det er strålende om du vil dele innlegget eller tipse aktuelle sponsorer.
Saker skrevet om meg:
NRK http://www.nrk.no/sport/haukenes_-_-vi-ma-kommunisere-bedre-1.12524317
NRK http://www.nrk.no/sport/haukenes_-_-ikke-noe-fett-yrke-1.12524360
VG http://www.vg.no/sport/friidrett/friidrett/foreldrene-maatte-betale-joggeskoene/a/23514299/
BT http://www.aftenposten.no/100Sport/friidrett/Norsk-friidrettskomet-om-dopingdomt-treningskamerat---Han-er-mitt-forbilde-593260_1.snd
/Håvard
Haukenes: – Vi må kommunisere bedre
OSLO/BEIJING (NRK): Kappgjenger Håvard Haukenes etterlyser mer samarbeid innad i Friidretts-Norge.
nrk.no
Jeg startet rolig og økte jevnt. Følte med andre ord at jeg hadde god kontroll helt til det verste som kan skje en kappgjenger skjedde: det begynte å gjøre vondt bak i hamstringene, og ikke nok med det, dommerne hadde gitt meg to røde bare etter 20 km. Begge var direkte røde, noe som betød at en advarsel, enten for markkontakt eller knestrekk, blir omgjort til en rød. Det var med andre ord krise!
En «rød» til, så hadde jeg blitt disket, noe som skjedd både i VM for to år siden og EM i fjor. Jeg skrek til Stephan (Plätzer, trener) og Ove (Talsnes, lege): "Hva i ..... er det som skjer, går jeg så dårlig"?. De skrek benektende tilbake, men ba meg holde fokus, "skyve igjennom steget", «STREKK».
Jeg fokuserte som bare det, skyve igjennom, skyve igjennom. Jeg begynte å snakke til meg selv og sa ting som: "Drit i at du har vondt i den hamstringen, det er meningen, du bare bruker den riktig"! Det funket og dommerne gav meg litt fred i noen km, men det varte ikke lenge…
Plutselig hadde samtlige dommere gitt meg mange forskjellige advarsler, det haglet av dem. Jeg begynte å bli hissig, og lurte virkelig på om dette ville gå veien. Så sa Stephan noe lurt: "prøv å øke takten!».
Jeg økte, ikke bare litt, men kraftig, plutselig gikk jeg 10 km på 45 min fra 28 km til 38 km. Det var en helt syk opplevelse. Jeg fikk tilbakemeldinger som: «Du er maskin", «Det her er helt rått", «Du er sterk, kom igjen, KOM IGJEN". Til og med folk jeg ikke kjente skrek "looking good Norway». Pluselig skrek en dame: "hey sexy», da måtte jeg flire litt. Jeg fant forresten ut av hvem hun var etter løpet..
Økning av farten funket med andre ord meget bra. Jeg hadde naturligvis laget en drikkeplan med oversikt over hver 4. km frem til 40 og så hver 2. km frem til 50. Det så ut til å gå på skinner helt til jeg kom til passering 48 km og skulle ta imot drikke, caps med is og energigel. Jeg var naturligvis sliten og surret ekstremt på det tidspunktet i løpet. Jeg så flasken, jeg så capsen med is som var festet i flasken og gel som var på siden. Ove skrek: "Nå tar du og kaster den gamle capsen, tar på den nye, drikker det du klarer og ta inn GEL"! Jeg tok i mot alt med den ene hånden, hev flasken videre i grøften med den andre hånden. Så puttet jeg den nye capsen oppå den jeg hadde fra før, skviste halvparten av gelen på Stephan og smurte resten i trynet. Alt gikk i ball!
Så endelig nærmet jeg meg Fugleredet, hvor det var målgang. Det var en helt vill følelse! Kroppen skrek av smerte, det var vondt over alt, men det gjorde ingenting lenger, fordi jeg så målstreken der fremme. Jeg gikk inn på en 24. plass på tiden 3:56:50, noe jeg er meget fornøyd med. Spesielt siden det var helt vanvittige harde forhold. Bare ni utøvere perset og jeg var bare 12 sekunder bak min pers. Ser en på resultatlisten er bare seks utøvere foran meg født på 1990-tallet, det kreves med andre ord flere år til med trening for å nå toppen!
Alt i alt hadde jeg en kanonbra opplevelse i Beijing og nå ser jeg frem til å restituere bra, noe som betyr mye svømming, elipsemaskin, styrke og sykling. Jeg vil også begynne å jakte sponsorer for å kunne ha råd til å kjøpe sko til neste sesong. Det er strålende om du vil dele innlegget eller tipse aktuelle sponsorer.
Saker skrevet om meg:
NRK http://www.nrk.no/sport/haukenes_-_-vi-ma-kommunisere-bedre-1.12524317
NRK http://www.nrk.no/sport/haukenes_-_-ikke-noe-fett-yrke-1.12524360
VG http://www.vg.no/sport/friidrett/friidrett/foreldrene-maatte-betale-joggeskoene/a/23514299/
BT http://www.aftenposten.no/100Sport/friidrett/Norsk-friidrettskomet-om-dopingdomt-treningskamerat---Han-er-mitt-forbilde-593260_1.snd
/Håvard
Haukenes: – Vi må kommunisere bedre
OSLO/BEIJING (NRK): Kappgjenger Håvard Haukenes etterlyser mer samarbeid innad i Friidretts-Norge.
nrk.no